To ord

 Godt nytt år forresten!  Charlie Brooker gir i The Guardian (28. desember 2011) en oversikt over årets mest omtalte eller populære fenomener/uttrykk på engelsk. Jeg gjengir teksten hans under så kan dere lese om dere vil. Uttrykket "sock puppet" er jo både artig og høyst aktuelt i disse bloggetider. Planking fikk vi merke vi også. Kombinasjonen Merkel og Sarkozy - 'Merkozy' er et fenomen som har blitt stadig mer vanlig, og Brooker nevner eksemplet Brangelina som et parallelt utrykk (for de av oss som både følger med på sladrespaltene og utenrikspolitikk). Uttrykkene 'bond yield' (obligasjonsavkastning) og 'soverign debt' (statlig gjeld) ligger tett opp mot det jeg har forsket på det siste året, finansspråk og anglisismer i norsk. Der er det mye artig å ta tak i for det brukes mye engelsk i finansspråket på norsk, men det kommer jeg tilbake til ved en senere anledning. Under finner dere teksten til Brooker i sin helhet med referanse til ne...

Alt er relativt seier ein ofte. Òg synet på kva som er ein kjapp handletur. Sartor storsenter på Straume tilbyr no kundane sine parkeringsplassar for ekspresshandling. Parkeringsplassane som ligg i kortast avstand til inngongsdørane er markerte med "ekspress" og omgjorde frå gratis- til betalingsplassar. Det kan sjå ut som om senteret på denne måten heng seg på kortreist og langsambølgja . For som direktør Thomas Skålens ved senteret seier så er dette ikkje gjort for at senteret skal tene pengar: Ekspressparkering er et nytt tilbud til kunder som ønsker en sentral parkeringsplass, for eksempel dersom de bare skal raskt innom senteret for å gjøre et ærend. ... - Spesielt når det er mange mennesker på senteret, tror jeg dette vil være et meget godt tilbud til kunder med dårlig tid og som vil betale litt for å parkere sentralt, sier direktør Thomas Skålnes ved Sartor Storsenter. Ja, dette høyrest ut som eit greit tilbod til kundane, men ein må dra litt på smilebåndet òg. For ...

I Bergens Tidende står det følgjande i dag (17. november 2011): Nynorsk taper i årets nynorskkommune. Onsdag mottok Fjell kommune prisen som årets nynorskkommune. Kommunens skoleelever derimot, vraker nynorsken. Dette er noko eg har tenkt på i fleire år - ja sidan eldsteguten byrja på Foldnes skule - så når saka nok ein gong no dukkar opp i Bergens Tidende må eg berre seie noko. For Fjell kommune er ikkje ein nynorskkommune, ikkje eigentleg. Når eldstemann skulle skrivast inn i skulen på Foldnes fekk me nemleg følgjande val: bokmål eller nynorsk . Og Foldnes skule er ikkje nokon liten skule. Det er 14 klassar med til saman 300 elevar som går der så kva språkopplæring skulen tilbyr har ein del å seia for antalet nynorsk- vs. bokmålsbrukarar i kommunen. Eg er sjølv oppvaksen i ein nynorskkommune, kjente til forsking som viser gode resultat for nynorskelevar som har bokmål som sidemål og var rimeleg klar for at min unge, jo han skulle lære nynorsk. Men i skjemaet var det ein pare...

Endelig er det klart: Prosjektet Clarino har blitt tildelt midler fra Norges Forskningsråd til å bygge en nasjonal infrastruktur for språkforskning - 25 millioner kroner. Dette betyr at en nå kan komme mye lenger i å knytte sammen de språkteknologiske verktøyene (slik som elektroniske ordbøker, ordnett, termbanker og verktøy for maskinoversettelse og informasjonssøk) som allerede er utviklet i Norge - og koble disse til verktøy i resten av Europa gjennom nettverket Clarin   (Common Language Resources and Technology Infrastructure). Prosjektansvarlig er Universitetet i Bergen ved Koenraad de Smedt. Det betyr også at vi kanskje kan komme et godt stykke lenger i å bygge ut en infrastruktur for terminologi også. Det høres fint ut, og fint blir det om vi klarer å få koblet ulike databaser som inneholder terminologi sammen via en felles søkerute - i en felles termportal . Slik kan Norge få et flott verktøy som gjør tilgjengelig terminologi som nå kan være vanskelig å finne ...

Kjært barn har mange navn og det gjelder også for lesebrettet . En kjapp opptelling i norske aviser viser en klar tendens til at norske avløsertermer som nettbrett og lesebrett  vinner fram til fordel for pad , mens tablet faktisk også brukes en del foreløpig, som vist i tabellen under. Det som bør være gledelig for norsk språkpolitikk er at de norske nyordene brukes absolutt mest - og lesebrett er her helt suveren. Det tyder på at termdanningsprosessen har vært vellykket så langt. Uttrykk Antall padde 11 pad* 3 lesebrett 586 tab 0 tablet 63 nettbrett 130 Søket har også omfattet avledede former slik som -brettet, -s, -ene etc. *Uttrykket pad forekommer flere ganger i korpuset, men da som merkenavn (Galaxy Pad, Wind Pad 110)   (Søket er basert på Norsk aviskorpus, http://avis.uib.no/ .)

Det norske språket fangar stadig opp anglisismar , eller ord og uttrykk som kjem frå det engelske språket.  Av og til får desse uttrykka norske avløysarord og av og til arvar me det engelske uttrykket med større eller mindre tilpassingar på norsk. Ein slik anglisisme er tablets som på norsk har fått bl.a. avløysartermen lesebrett. Andre uttrykk er nettbrett , iPad eller padde . Termen iPad er litt spesiell sidan han jo er eit merkenamn på eit spesielt lesebrett, og derfor ikkje kan brukast generelt. Uttrykket lesebrett er eit greitt uttrykk som skildrar rimeleg bra kva begrep det er snakk om sidan ein av dei viktigaste funksjonane i slike dingsar er å vera eit leseverktøy. Men eg må innrømme at eg likar avløysartermen som har blitt vidareutvikla frå iPad - padde . Padde er jo eit kjent norsk ord, og passar ikkje veldig bra ut frå korleis eit lesebrett ser ut, smalt og tynt som det er. Padda er jo meir klumpete og rund og er nok grunnen til at ein på 1960-70-talet døypte C...

En term kan av og til referere til ulike begreper alt etter hvem du spør. Kontinentet er for eksempel en vanlig betegnelse på fastlands-Europa. For meg er likevel kontinentet sentral-Europa og inkluderer dermed ikke Skandinavia, selv om den delen er en del av fastlandet i Europa. I Storbritannia snakker en også om sentral-Europa som det som utgjør kontinentet - derav uttrykket 'continental breakfast' som noe helt annet enn den typiske britiske frokosten med egg og bacon. Det var derfor artig å oppdage at i Kroatia kan kontinent-begrepet være noe helt annet også, nemlig den delen av landet som ikke ligger som en tarm langs med kysten. Dubrovnik, som jeg nylig besøkte (nydelig by forresten) omtales som en middelhavsby, og som noe helt annet enn det typiske 'kontinentet'. Skillet i språkbruk - kontinental vs middelhavsområdene henger altså nøye sammen med geografiske og kulturelle forskjeller, noe som også medfører forskjell i for eksempel klimaet, vinproduksjonen og a...

Å forske på terminologi betyr blant annet å analysere begreper og prøve å definere begrepsinnholdet - hvordan forklare betydningen som assosieres med den mentale forestillingen en har om et fenomen. Målet kan være å kunne legge inn en god, kort og forklarende definisjon i en termbase. I dag under NRK P1s morgennyheter kom det et glimrende eksempel på at det kan være stor forskjell på begrepsforståelsen fra person til person, altså at det ikke nødvendgivs eksisterer en felles forståelse av et gitt fenomen som lett kan gjengis i en definisjon. Da uttalte nemlig Arbeiderpartiets fylkesordførerkandidat Ruth Grong i intervju med NRK at Bergen er " hjertet av Vestlandet sammen med Hordaland"  i forbindelse med framleggingen av ny næringsplan for Vestlandet (spennende initiativ forresten). Som privatperson rykker jeg umiddelbart til når det kommer slike uttalelser - for "mitt" Hordaland inkluderer vitterlig Bergen by som et sentralt og dominerende, ja, trekk ved fylket...

Statens kartverk er i ferd med å namngje heimbygda mi. Krav om ivaretaking av kulturminne står steilt mot dagens namnebruk. Men kva er det rette namnet no? Det som ein gong kanskje blei valt fordi naturen er hellande (hadlande) der bygda blei etablert, eller det namnet som har vore bruk i generasjonar sidan 1600-talet? Språklege spørsmål skapar lett debatt og spesielt dersom det er snakk om språkendringar som rammar ein sjølv. Eg er oppvaksen på Hollund i Bømlo kommune, eller ‘Hådlån’ som eg seier. No vil Statens kartverk endra namnet til ‘Holland’ eller kanskje ‘Hollond’ til store protestar frå grunneigarar og stortingspolitikarar knytta til staden. Namnet ‘Hollund’ har vore i bruk sidan 1600-talet hevdar dei (BT.no 18.01.2008) og som eit resultat av dette, har fleire familiar i mange generasjonar nytta namnet ‘Hollund’ som etternamn (søk etter  Hollund i telefonkatalogen.no gjev til dømes 200 treff på personar med dette namnet). Kulturarv eller språkendring Kulturminneomsynet ...

Dette er et noe justert innlegg som tidligere har blitt publisert på Klarspråk  (30. november 2009). Er det å snakke engelsk på jobben og å bruke engelsk i undervisningen med på å gi oss internasjonale impulser og et rikere tilbud? Det som er sikkert, er at det norske fagspråket taper slag etter slag i kampen mot engelsk i høyere utdanning. I 2009/2010 fikk jeg lede et spennende arbeid med å etablere språkpolitiske retningslinjer for godt språk på Norges Handelshøyskole (NHH), i en situasjon hvor vi som institusjon ønsker å bli enda mer internasjonale. Jeg fant da ut at det var på tide å jobbe meg igjennom stortingsmeldingen om internasjonalisering av utdanning. Det resulterte i  mixed feelings . Internasjonalisering hjemme har blitt et  buzzword i høyere utdanning i det siste, noe som er understreket i  St.meld. nr. 14 Internasjonalisering av utdanning . Der argumenteres det for at det er viktig med mer engelsk, slik at de av oss som ikke har anledning til å r...

Haukeland universitetssjukehus må ifølgje BT.no  bytte namn frå hjerteavdelinga til hjarteavdelinga. Argumentasjonen for refsen er ifølgje direktør i Språkrådet at: Statsorganer skal ikke bruke sideformer. Jeg vet at det kan være fristende for en etat å velge en form som er mest mulig lik mellom målformene, men sideformene er tilgjengelig for eksempel for skoleelever, ikke for statsorganer. Det er heller ikke i tråd med norsk språkpolitikk å bruke hovedformer som er mest mulig felles mellom de to målformene, ... Sjølv vil eg helst bruke 'hjarte' og ikkje 'hjerte' når eg skriv nynorsk, sjølv om eg i dialekta mi seier det siste. Men eg stussar litt på gjeldande føringar for norsk språkpolitikk og bruken av hovudformer. Det er t.d. ikkje lang tid sidan NHH òg fekk refs pga. feil bruk av namnet på institusjonen. Den forma som skal brukast for høgskular i Noreg er nemleg 'høgskole' - noko eg oppfattar som ei form som er mest mogleg felles mellom nynorsk og bokmål (a...

Av og til synes jeg metaforbruken kan bli litt pinlig, som for eksempel når Bergens Tidende siterer manageren til Vaular og Timbuktu i Norge, Gunnar Greve Pettersen, som mener at 9. august blir sommerens musikalske høydepunkt ( bt.no  21. juni 2011): Det å ha Lars, Jason og Kanye på samme scene er en våt drøm som går i oppfyllelse . Vi snakker om to av Skandinavias og verdens største hip hop-navn på samme en og samme kveld. Dagbladet.no hevder at Erna Solberg også har en våt drøm om å vinne KrFs Knut Arild Hareide og halve kongeriket. Metaforer er en rik kilde til nyordsdanning i allmennspråket eller til å skape termer innen et gitt fagområde. En metafor vil være ord eller uttrykk som brukes i overført betydning uten innledende sammenligningsord ( som eller lik ). En kan for eksempel si at en person er  blåøyd selv om han eller hun har brune øyne - en mener selvsagt at personen er litt naiv eller lettlurt. Videre så sluker vi bøker og...

Detektimen sitter i ryggmargen Før når noen spurte “Hva gjorde du i går?” og en svarte “så filmen på fjernsyn” betydde det vanligvis mandagsfilmen .   Søndag var det søndagsmatine, mandag var det mandagsfilm, tirsdag var det fjernsynsteateret (kunne være pinlig å se sammen med andre pga. masse nakne mennesker fra de finske skoger), torsdag var det ofte en serie som gikk og fredag var det Detektimen . Og akkurat Detektimen ligger fremdeles i ryggmargen hos meg, jeg forventer å få se en politietterforskning med en detektiv, som Colombo i barndommen eller Morse i senere tid, eller åstedsgranskere som leter etter spor der ugjerningen har funnet sted. Det er ganske kort tid siden jeg reflekterte over hva ‘detektimen’ egentlig betyr. Termen har likevel fungert veldig godt for min del siden jeg så lenge jeg kan huske vært fullstendig klar over hva termen refererer til. Sånn sett har det ikke vært viktig at termen oppfyller kravet om å være godt motivert – ett av flere krav til hva som u...

Hilde Sandvik, ansvarleg for Bergens Tidendes diskusjonsforum stiller i dag viktige spørsmål om innlegg på nettsamfunn: Når er det at ord blir til handling? Når er det hatet eg trass alt ser kvar dag, sjølv i nettkommentarane til Bergens Tidende, går over i fast form og blir skrekkeleg? Og like etter: Burde vi sjå når det er i ferd med å skje? Me har alle eit ansvar for etisk språkbruk på nettet, uansett engasjement og haldningar, og ynskje om å uttrykkje eigne synspunkt.

Badeviken Dorryen ligger vis a vis Midtre Marlaukholmen (se kartet under), en holme som naturlig nok ligger mellom Nordre Marlaukholmen og Søre Marlaukholmen . Dorryen derimot finner du ikke på kartet. Viken har nemlig fått navnet sitt av svigerfamilien min av den enkle grunn at her lå tidligere en liten båt av typen Dory. Å lage navn på en slik måte internt i en gruppe, slik som en familie, er nok ganske vanlig. I min familie har vi for eksempel navngitt et stort område nedenfor Seljestad for Rulldalen selv om det ikke har noe å gjøre med Røldal som en kommer til om en fortsetter å kjøre E134 et stykke. Innen terminologifaget kaller vi dette termdanning , og en kan skille mellom primær og sekundær termdanning. Primær termdanning innebærer at et nytt uttrykk oppstår som resultat av at et nytt begrep oppstår, altså at et nytt kunnskapsinnhold trenger en ny merkelapp - en term. Sekundær termdanning vil være at en ny term oppstår for et kunnskapsinnhold som allererede er kj...

I følge en stor internasjonal undersøkelse står prinsippet om idealtid og gjennomsnittlig prestasjon fremdeles solid i norsk kultur. Vi har en sterk følelse av at det ikke er lov å skille seg ut og janteloven kan vel dermed sies å leve trygt. Dermed hører Norge med i den gruppen land osm har strengest sosiale normer sammen med Pakistan, India , Malaysia, Indonesia og Sør-Korea. ( Dagens Næringsliv 2. juli 2011).

Og velkommen til min blogg om fagspråk og terminologi. Jeg har valgt å kalle bloggen for To ord ganske enkelt fordi jeg ønsker å si to ord om språklige problemstillinger som opptar meg - både som forsker og som privatperson. Innleggene vil derfor være en blanding av fagspråklige og allmennspråklige refleksjoner. Forskningsformidling er ikke alltid like enkelt. Jeg forsker på fagspråk , begreper og terminologi . For å gi et bilde på hva dette dreier seg om, tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt om barndommen min i mitt første innlegg . Det har blitt til en litt lang historie, men før den begynner tenkte jeg at jeg skulle vise et bilde fra Dorryen, en herlig badevik på Hiskjo i Bømlo kommune hvis navn jeg skal fortelle om senere...

I hele oppveksten hendte det jevnlig at mamma meldte fra om at hun bare skulle ned og ha ”to ord med Vigdis”. Vigdis var nabokonen nede i veien og mor til min bestevenninne, Tine . Den gang visste jeg ikke helt hva ”bare to ord” betydde. Men at det dreide seg om mye mer enn to ord lærte jeg snart. For disse sporadiske besøkene varte alltid en god stund. Som småbarnsmamma har jeg nå fått bedre forståelse hva som lå bak uttrykket ’to ord’ i barndommen. Det betydde nok en etterlengtet lomme med egentid i en travel hverdag, hvor mamma kunne stikke av fra huslige sysler og snakke med nabokonen om alt og ingenting - uten avbrudd fra en masete og krevende familie. Begrepet to ord var nok derfor både viktig og nyttig for mamma. Uttrykket ’to ord’ er et eksempel på at vi bruker språklige formuleringer som i utgangspunktet ikke trenger passe så veldig godt til innholdet vi prøver å formidle, men som fungerer likevel gjennom en felles forståelse i den gruppen kommunikasjonen foregår i, i mitt ti...