To ord

Termdist gir et nordisk kurs i terminologi Termdist starter opp nytt kurs i terminologi i uke 40. Kurset retter seg mot kunnskapsformidlere, kommunikasjonsmedarbeidere, oversettere og dokumentalister, men også mot fageksperter med interesse for effektiv språklig kommunikasjon. Terminologi som fag handler selvsagt om ”vanskelige ord” , men enda mer om forståelse og effektiv faglig kommunikasjon. Terminologi som språklig redskap har i dag stor betydning for oversettere, kommunikasjonsmedarbeidere og andre som arbeider med innsamling, systematisering, styring og formidling av kunnskap. I stadig flere sammenhenger stilles det krav om presisjon og effektivitet i kommunikasjonen, som når et dokument skal utformes eller forstås, når terminologi skal samles inn, systematiseres og kvalitetssikres, ved oppbygging av IT-støtte, i forbindelse med sammenslåing av selskaper, i de fleste faglige diskusjoner. Her kommer kunnskap fra terminologifaget inn som et verdifullt bidrag. Nordisk kurs ...

Under overskrifta "Vet du hva dette er?" hadde Bergens Tidendes nettavis nyleg eit bilete av ein kunstinnstallasjon og ein telefonkiosk (BT.no, 13. februar 2013). Det slår meg plutseleg at eg faktisk ikkje veit om ungane mine veit kva dette er - og då meiner eg telefonkiosken. Referansane til uttrykk som 'å slå på tråden', 'å slenge på røyret, eller 'å slå nummeret' - og sjølve telefonkiosken - eksisterar vel knapt for neste generasjon. Tulleringing til andre kioskar i kommunen går jo ikke lenger an, no er det berre facebook og snapchat som gjeld. Eg tenkjer jo sjølvsagt ikkje på meg sjølv som antikvarisk, men det er kanskje akkurat det eg er i ferd med å bli. Å snakke om mjølkespann og mjølkerampe får meg til å høyre "sykt gammal ut", men eg må innrømme at dei fantest begge då eg var liten heime på Hollund, Bømlo (den var altså laga i sement og såg heilt annleis ut enn denne på biletet her...). Mjølkespann var no eigentleg på veg...

Artikkelen er publisert i Paraplyen , NHHs nettavis i samarbeid med forskning.no  (og skrevet av Espen Bolghaug) Siden den globale finanskrisen begynte i 2007 har tusenvis av avisartikler vært fylt av nye, norske økonomiske uttrykk og termer. - Dette kan skape språkforvirring, mener Marita Kristiansen. «Strukturerte spareprodukt», «hedgefond» og «subprimelån» er eksempler på uttrykk som har blitt nærmest vanlige i det norske språket i tiden etter den finansielle uroen startet. Felles for dem er at de enten er låneord, eller er fornorsket, fra engelsk, og at de finnes i mange relativt like varianter. - Dette kan være med på å skape språkforvirring omkring hva det faktisk skrives og snakkes om, mener språkforsker Marita Kristiansen. Som førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole forsker hun på fagterminologi innenfor økonomi og administrasjon. Hun har nå sett nærmere på pressens bruk av økonomiske termer i forbindelse med dekningen av de økonomiske urolighetene i verdensøkono...

Endelig er det klart: Prosjektet Clarino har blitt tildelt midler fra Norges Forskningsråd til å bygge en nasjonal infrastruktur for språkforskning - 25 millioner kroner. Dette betyr at en nå kan komme mye lenger i å knytte sammen de språkteknologiske verktøyene (slik som elektroniske ordbøker, ordnett, termbanker og verktøy for maskinoversettelse og informasjonssøk) som allerede er utviklet i Norge - og koble disse til verktøy i resten av Europa gjennom nettverket Clarin   (Common Language Resources and Technology Infrastructure). Prosjektansvarlig er Universitetet i Bergen ved Koenraad de Smedt. Det betyr også at vi kanskje kan komme et godt stykke lenger i å bygge ut en infrastruktur for terminologi også. Det høres fint ut, og fint blir det om vi klarer å få koblet ulike databaser som inneholder terminologi sammen via en felles søkerute - i en felles termportal . Slik kan Norge få et flott verktøy som gjør tilgjengelig terminologi som nå kan være vanskelig å finne ...

Dette er et noe justert innlegg som tidligere har blitt publisert på Klarspråk  (30. november 2009). Er det å snakke engelsk på jobben og å bruke engelsk i undervisningen med på å gi oss internasjonale impulser og et rikere tilbud? Det som er sikkert, er at det norske fagspråket taper slag etter slag i kampen mot engelsk i høyere utdanning. I 2009/2010 fikk jeg lede et spennende arbeid med å etablere språkpolitiske retningslinjer for godt språk på Norges Handelshøyskole (NHH), i en situasjon hvor vi som institusjon ønsker å bli enda mer internasjonale. Jeg fant da ut at det var på tide å jobbe meg igjennom stortingsmeldingen om internasjonalisering av utdanning. Det resulterte i  mixed feelings . Internasjonalisering hjemme har blitt et  buzzword i høyere utdanning i det siste, noe som er understreket i  St.meld. nr. 14 Internasjonalisering av utdanning . Der argumenteres det for at det er viktig med mer engelsk, slik at de av oss som ikke har anledning til å r...

Detektimen sitter i ryggmargen Før når noen spurte “Hva gjorde du i går?” og en svarte “så filmen på fjernsyn” betydde det vanligvis mandagsfilmen .   Søndag var det søndagsmatine, mandag var det mandagsfilm, tirsdag var det fjernsynsteateret (kunne være pinlig å se sammen med andre pga. masse nakne mennesker fra de finske skoger), torsdag var det ofte en serie som gikk og fredag var det Detektimen . Og akkurat Detektimen ligger fremdeles i ryggmargen hos meg, jeg forventer å få se en politietterforskning med en detektiv, som Colombo i barndommen eller Morse i senere tid, eller åstedsgranskere som leter etter spor der ugjerningen har funnet sted. Det er ganske kort tid siden jeg reflekterte over hva ‘detektimen’ egentlig betyr. Termen har likevel fungert veldig godt for min del siden jeg så lenge jeg kan huske vært fullstendig klar over hva termen refererer til. Sånn sett har det ikke vært viktig at termen oppfyller kravet om å være godt motivert – ett av flere krav til hva som u...

I hele oppveksten hendte det jevnlig at mamma meldte fra om at hun bare skulle ned og ha ”to ord med Vigdis”. Vigdis var nabokonen nede i veien og mor til min bestevenninne, Tine . Den gang visste jeg ikke helt hva ”bare to ord” betydde. Men at det dreide seg om mye mer enn to ord lærte jeg snart. For disse sporadiske besøkene varte alltid en god stund. Som småbarnsmamma har jeg nå fått bedre forståelse hva som lå bak uttrykket ’to ord’ i barndommen. Det betydde nok en etterlengtet lomme med egentid i en travel hverdag, hvor mamma kunne stikke av fra huslige sysler og snakke med nabokonen om alt og ingenting - uten avbrudd fra en masete og krevende familie. Begrepet to ord var nok derfor både viktig og nyttig for mamma. Uttrykket ’to ord’ er et eksempel på at vi bruker språklige formuleringer som i utgangspunktet ikke trenger passe så veldig godt til innholdet vi prøver å formidle, men som fungerer likevel gjennom en felles forståelse i den gruppen kommunikasjonen foregår i, i mitt ti...