Detektimen sitter i ryggmargen

Detektimen sitter i ryggmargen

Før når noen spurte “Hva gjorde du i går?” og en svarte “så filmen på fjernsyn” betydde det vanligvis mandagsfilmen.  Søndag var det søndagsmatine, mandag var det mandagsfilm, tirsdag var det fjernsynsteateret (kunne være pinlig å se sammen med andre pga. masse nakne mennesker fra de finske skoger), torsdag var det ofte en serie som gikk og fredag var det Detektimen.

Og akkurat Detektimen ligger fremdeles i ryggmargen hos meg, jeg forventer å få se en politietterforskning med en detektiv, som Colombo i barndommen eller Morse i senere tid, eller åstedsgranskere som leter etter spor der ugjerningen har funnet sted.

Det er ganske kort tid siden jeg reflekterte over hva ‘detektimen’ egentlig betyr. Termen har likevel fungert veldig godt for min del siden jeg så lenge jeg kan huske vært fullstendig klar over hva termen refererer til. Sånn sett har det ikke vært viktig at termen oppfyller kravet om å være godt motivert – ett av flere krav til hva som utgjør en god term i følge terminologisk teori. Et annet eksempel kan være ‘mus’ som merkelapp på det utstyret vi bruker for å navigere på PC-en.

I følge Store norske leksikon (http://snl.no/detektere) betyr å detektere å oppdage, å merke (av lat. 'fra' og 'dekke'; nydannet til deteksjon i stedet for eldre detegere, etter mønster av anneksjon/annektere). Siden det er akkurat det Colombo, Morse eller gjengen i Tause vitner driver med, var valget av “detektimen” i sin tid veldig godt motivert. Men for meg har den gode motivasjon ikke hatt noen betydning siden jeg ikke har kjent til hva det vil si å detektere (selv om jeg lett ville sett koblingen til engelsk to detect hadde jeg tenkt i de baner), men likevel tidlig fikk en forståelse av hva som ville være rammene for ukens dose med kriminalrelatert innhold fredag kveld.

Og programmet har satt seg i ryggmargen (i overført betydning så klart) slik at jeg fremdeles når fredag ettermiddag kommer ubevisst automatisk sjekker hva som kommer i Detektimen i kveld. Og nåde NRK når de tukler med programmet og Detektimen går ut på grunn av Bislet Games eller andre arrangementer.

Men nå er jeg reddet fordi jeg har anledning til å klikke meg videre helt til jeg finner en gammel reprise på en annen kanal enn statskanalen. Kanalhoppingen, klikkingen eller zappingen har dessverre satt seg i ryggmargen den også.