Det stinker blåruss…

Like sikkert som at bjørka blir grønnere hver vår er det at avisene skriver om russefeiringen i begynnelsen til midten av mai. Stort sett er det de litt mer negative sakene som får oppslag, og det er derfor på en måte bedre jo færre oppslag som kommer. Det dreier seg som oftest om rødrussen og blårussen. Litt overraskende er det kanskje da at om en teller opp antall kommentarer om russen så nevnes blårussen nesten tre ganger så ofte som rødrussen. Skyldes det at det er flest blåruss eller at blårussen lager mest bråk? Neppe.

Årsaken er at allmennspråket har lånt merkelappen til de som går med blå russedress, og bruker det metaforisk i helt andre sammenhenger resten av året mens russen sitter på skolen og jobber.

I Dagens Næringsliv 21. mars 2014 slås det for eksempel stort opp at Moods-direktør Nils Are Karstad Lysø nå blir direktør for Den Norske Opera & Ballett. Selv forteller han at selv om han er «en såkalt ekte blåruss, har han en sterk interesse for musikk».

Som oftest bruker vi «blåruss» til å snakke negativt om ledere og styrerepresentanter i næringslivet og frivillige organisasjoner, om politikere og akademikere og andre som har blitt tildelt et ansvar for å lede på ett eller annet nivå. Norges Handelshøyskole og BI er også ofte omtalt i «blårussammenheng».

Om Norges Urmakerforbund (NUF) hevdes det i Aftenposten at «Språket på NUFs nettsider stinker blåruss lang vei. Kjennetegnet på siviløkonomenes herjinger er som kjent at det ligger mer grådighet enn fagkunnskap igjen når de har tatt med seg de skyhøye honorarene og gått.» (18.04.05). I Adresseavisen fryktes det at det er blårussen i NSB som har fått gjennomslag for sine synspunkter (31.12.03), mens politikerne er blårusser de også i følge Fædrelandsvennen, «I virkeligheten er de sosialdemokrater med blårusslue, smartere på noen områder, men underlig blinde på andre» (01.09.13)              

I følge Norsk aviskorpus (http://avis.uib.no/avis/) er kun 256 av de 723 forekomstene av ‘blåruss’ fra januar 2002 til desember 2014 brukt for å beskrive det opprinnelige begrepet, nemlig

blåruss m. russ (II) med blå lue, før: russ fra økonomisk gymnas; nå: russ på samfunnsfaglig studieretning med bedriftsøkonomi som hovedfag eller med treårig kurs i handels- og kontorfag, jamfør russ og rødruss (Bokmålsordboka)

De resterende forekomstene omhandler det som påstås å være bedømmende, pengefikserte, kulturfiendtlige, historieløse, suspekte og uansvarlige blåruss. Vi klager på blåruss-tankegang, blåruss-ufølsomhet, blårusssamfunnet, blårussavisretorikk og-argumentasjon, blårussmentalitet, og blårusslogikk og -politikk. Til sist så har vi blåruss-kollegaer, Norge ledes av en blårussbudeie, vi har blårussprofessorer og det vises til fotballens og statens blåruss stadig vekk.

Men altså, blårussen beskrives også jevnlig som smilende og full. Da er vi tilbake til mai-blårussen som skal feire at de nå er ferdig med tre år på videregående skole sammen med de i røde dresser. Det håper jeg blir en fin feiring, som tidligere «ekte» blåruss, nå fagspråksforsker blant blårussøkonomene på Norges Handelshøyskole.