To ord

I morgon er det  Black Friday , eller  svartefredag  om me skal snakke norsk. Det høyrest ikkje ut som eit norsk fenomen, og det er det heller ikkje, sjølv om enkelte butikkar har markert dagen i ei veke allereie, altså ei Black Friday-veke👀. Black Friday viser til dagen etter  Thanksgiving , eller hausttakkefesten som blir feira i USA den fjerde torsdagen i november. Dagen etter har mange fri og dermed tid til å starte med julehandelen. Mange butikkar opnar midt på natta, og tidsavgrensa tilbod står på rekkje og rad.    Så kvifor heiter det svartefredag? Enkelte hevdar at namnet går tilbake til børskatastrofen i USA i 1869 kor prisen på gull stupte etter ei tid med vill spekulasjon, og finansmarknaden braut saman.  Bruken av fargar for å namngje slike hendingar i finansmarknaden er eit vanleg fenomen på engelsk. Det store børskrakket på Wall Street i 1929 varte fleire dagar, og den første store nedgangen begynte torsdag den 24. oktober. I e...

Artikkelen er publisert i Paraplyen , NHHs nettavis i samarbeid med forskning.no  (og skrevet av Espen Bolghaug) Siden den globale finanskrisen begynte i 2007 har tusenvis av avisartikler vært fylt av nye, norske økonomiske uttrykk og termer. - Dette kan skape språkforvirring, mener Marita Kristiansen. «Strukturerte spareprodukt», «hedgefond» og «subprimelån» er eksempler på uttrykk som har blitt nærmest vanlige i det norske språket i tiden etter den finansielle uroen startet. Felles for dem er at de enten er låneord, eller er fornorsket, fra engelsk, og at de finnes i mange relativt like varianter. - Dette kan være med på å skape språkforvirring omkring hva det faktisk skrives og snakkes om, mener språkforsker Marita Kristiansen. Som førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole forsker hun på fagterminologi innenfor økonomi og administrasjon. Hun har nå sett nærmere på pressens bruk av økonomiske termer i forbindelse med dekningen av de økonomiske urolighetene i verdensøkono...