Våte drømmer
Av og til synes jeg metaforbruken kan bli litt pinlig, som for eksempel når Bergens Tidende siterer manageren til Vaular og Timbuktu i Norge, Gunnar Greve Pettersen, som mener at 9. august blir sommerens musikalske høydepunkt (bt.no 21. juni 2011):
Metaforer er en rik kilde til nyordsdanning i allmennspråket eller til å skape termer innen et gitt fagområde. En metafor vil være ord eller uttrykk som brukes i overført betydning uten innledende sammenligningsord (som eller lik). En kan for eksempel si at en person er blåøyd selv om han eller hun har brune øyne - en mener selvsagt at personen er litt naiv eller lettlurt. Videre så sluker vi bøker og ikke bare maten, av og til mister vi ansikt og når Stordalen feirer bryllup slår han på stortrommen. Typisk brukes en metafor for å overraske og krydre språket, og i skjønnlitteraturen har de fleste som har lest Gunnar Stålesens bøker støtt på kreativ metaforbruk. Innen fagspråket brukes også metaforer. Finansspråket er for eksempel fullt av metaforer - hvit ridder, gylden fallskjerm, kredittskvis osv.
En skiller mellom en rekke typer metaforer, og en form er såkalte døde metaforer, hvor den overførte betydningen ikke lenger oppfattes av mottakeren. Wikipedia nevner det at "solen står opp" som et eksempel hvor vi ikke lenger kobler utsagnet til det at et menneske står opp.
I hvilken grad en metafor fungerer i bruk kommer an på om mottageren har referanserammen til å forstå den overførte betydningen. For å komme tilbake til de våte drømmene, så er jeg helt med på den overførte betydningen av uttrykket. Sånn sett er det en god metafor som fungerer universelt og som de fleste som har nådd puberteten kan forholde seg til. Men for meg er koblingen til den opprinnelige litt for levende til at jeg med lettet og uten å rødme svakt vil kunne ta uttrykket i bruk selv. Det betyr at metaforen våt drøm ikke er en død metafor for meg. Den hyppige bruken av uttrykket i for eksempel norske aviser antyder i midlertid at metaforen er død for mange – eller ønsker journalistene å leke seg med en språkbruk som er litt på kanten?
Eller er det bare jeg som er litt prippen?
Det å ha Lars, Jason og Kanye på samme scene er en våt drøm som går i oppfyllelse. Vi snakker om to av Skandinavias og verdens største hip hop-navn på samme en og samme kveld.Dagbladet.no hevder at Erna Solberg også har en våt drøm om å vinne KrFs Knut Arild Hareide og halve kongeriket.
Metaforer er en rik kilde til nyordsdanning i allmennspråket eller til å skape termer innen et gitt fagområde. En metafor vil være ord eller uttrykk som brukes i overført betydning uten innledende sammenligningsord (som eller lik). En kan for eksempel si at en person er blåøyd selv om han eller hun har brune øyne - en mener selvsagt at personen er litt naiv eller lettlurt. Videre så sluker vi bøker og ikke bare maten, av og til mister vi ansikt og når Stordalen feirer bryllup slår han på stortrommen. Typisk brukes en metafor for å overraske og krydre språket, og i skjønnlitteraturen har de fleste som har lest Gunnar Stålesens bøker støtt på kreativ metaforbruk. Innen fagspråket brukes også metaforer. Finansspråket er for eksempel fullt av metaforer - hvit ridder, gylden fallskjerm, kredittskvis osv.
En skiller mellom en rekke typer metaforer, og en form er såkalte døde metaforer, hvor den overførte betydningen ikke lenger oppfattes av mottakeren. Wikipedia nevner det at "solen står opp" som et eksempel hvor vi ikke lenger kobler utsagnet til det at et menneske står opp.
I hvilken grad en metafor fungerer i bruk kommer an på om mottageren har referanserammen til å forstå den overførte betydningen. For å komme tilbake til de våte drømmene, så er jeg helt med på den overførte betydningen av uttrykket. Sånn sett er det en god metafor som fungerer universelt og som de fleste som har nådd puberteten kan forholde seg til. Men for meg er koblingen til den opprinnelige litt for levende til at jeg med lettet og uten å rødme svakt vil kunne ta uttrykket i bruk selv. Det betyr at metaforen våt drøm ikke er en død metafor for meg. Den hyppige bruken av uttrykket i for eksempel norske aviser antyder i midlertid at metaforen er død for mange – eller ønsker journalistene å leke seg med en språkbruk som er litt på kanten?
Eller er det bare jeg som er litt prippen?
Kommentarer
Legg inn en kommentar