To ord

Norges Handelshøyskole (NHH) vedtok i juni 2010 språkpolitiske retningslinjer som skulle gjelde for institusjonen. Retningslinjene inneholdt fem overordnede punkt og egne underpunkt for utdanning, forskning og formidling, administrasjonsspråket, samt en del som gikk på kvalitet i språket: Overordnede språkpolitiske retningslinjer   1 Norsk er hovedspråket ved NHH. Norsk omfatter både bokmål og nynorsk.   2 NHH har et nasjonalt ansvar når det gjelder vedlikehold og videreutvikling av norsk som fagspråk innenfor de økonomisk-administrative fagområdene. NHHs termbase for norsk-engelsk terminologi skal videreutvikles og utvides til en nasjonal termbase for økonomisk-administrative fag.    3 NHH skal tilstrebe god språklig kvalitet i all kommunikasjon, uansett språk.   4 Kommunikasjonen bør skje på det språket som er mest formålstjenlig for de mottakerne kommunikasjonen retter seg mot.   ...

Språkrådet har i dag presentert sin nyordsliste. På toppen troner sakte-TV . For meg ser listen litt annerledes ut. Ole Våge i Språkrådet og NHH-kollega Gisle Andersen har idag lansert sin 10-på-topp liste med norske nyord. På førsteplass finner vi ordet sakte-TV som er betegnelsen gitt til fenoment som NRK har skapt gjennom sine program Hurtigruta minutt for minutt eller Bergensbanen minutt for minutt . Et ord som blå-blå har også vokst fram i løpet av høsten. Felles for begge disse ordene er at de betegner nye fenomen som har vokst fram. Programideen til NRK ser ut til å bre om seg med nye varianter og eksporteres også til andre land. Blå-blå er den nye merkelappen på regjeringen og følger tidligere varianter ut fra et ønske å å gi den sittende regjeringen et kallenavn som gjenspeiler hvilke partier som har makten. Det er ingen grunn til å tro at ordene vil forsvinne med det første. Sånn sett er det gode forslag på nye ord som har blitt dannet i det norske språket. Selv ...

Noen som fikk med seg svartefredagstilbudene i går? Norske butikker hiver seg nå på bølgen og introduserer dagen for de store tilbudene. Nettbutikker tilbyr store avslag om en handler akkurat denne fredagen. Tradisjonelt har fredagen etter Thanksgiving Day markert starten på julehandelen i USA, en dag som kalles Black Friday . Denne dagen er den travleste handledagen i året, både fordi mange har fri dagen etter Thanksgiving og fordi denne dagen markerer starten på julesesongen. I år slo altså norske butikker til med svartefredagstilbud også. Spørsmålet er om vi er nok oppmerksomme på Thanksgiving og amerikanske handlevaner til å oppfatte poenget? De siste årene har amerikanske butikker åpnet tidligere og tidligere, og i år startet flere kjeder det store salget allerede kvelden på Thanksgiving Day (alltid fjerde torsdagen i november i USA). Blant disse var Wal-Mart som er den største detaljistkjeden i verden. Selv om det var en god del protester i sosiale m...

I følge Dagens Næringsliv (DN) i dag skrur Røkke staten . Jeg vil hevde at DN skrur språket . Jeg har nettopp vært på to interessante faglige og språklige reiser - først til Brussel og så til Aten. Begge gangene var det for å delta på seminarer som hadde språkpolitikk og situasjonen til de europeiske språkene som tema. Engelsk sniker seg inn i høyere utdanning i høyt tempo og stadig flere bekymrer seg for hvordan vi skal håndtere det, både for å sikre god utvikling av nasjonalt fagspråk, men også for å sikre at den fagspråklige engelskkompetansen blir bedre. Å vandre rundt i Brussels gater og se alle skilt på minst to språk, eller tre om engelsk ble tatt med, eller å sitte i salen under åpningen av en todagerskonferanse i Aten og høre taler etter taler med stoltet og uten blygsel snakke gresk (vi ville automatisk skiftet til engelsk uten å tenke oss om) gjør at en begynner å tenke litt. At det brukes mange anglisismer både i allmennspråket og enkelte fagområder ...

Termdist gir et nordisk kurs i terminologi Termdist starter opp nytt kurs i terminologi i uke 40. Kurset retter seg mot kunnskapsformidlere, kommunikasjonsmedarbeidere, oversettere og dokumentalister, men også mot fageksperter med interesse for effektiv språklig kommunikasjon. Terminologi som fag handler selvsagt om ”vanskelige ord” , men enda mer om forståelse og effektiv faglig kommunikasjon. Terminologi som språklig redskap har i dag stor betydning for oversettere, kommunikasjonsmedarbeidere og andre som arbeider med innsamling, systematisering, styring og formidling av kunnskap. I stadig flere sammenhenger stilles det krav om presisjon og effektivitet i kommunikasjonen, som når et dokument skal utformes eller forstås, når terminologi skal samles inn, systematiseres og kvalitetssikres, ved oppbygging av IT-støtte, i forbindelse med sammenslåing av selskaper, i de fleste faglige diskusjoner. Her kommer kunnskap fra terminologifaget inn som et verdifullt bidrag. Nordisk kurs ...

Me brukar stadig meir engelsk i undervisinga i høgre utdanning. Det kjem fram i rapporten " Engelsk som undervisningsspråk på nordiske universiteter ". Samstundes viser spørjeundersøkingar blant studentar og forelesarar at internasjonalisieringa fører til komplikasjonar både på avsendar- og mottakarsida. Forelesarar uttrykkjer frustrasjon over at nyansane i det dei ønskjer å formidle gjerne forsvinn når dei må bruke eit framandspråk, medan studentane opplever at det krev meir tid og energi å skrive på engelsk. Les mer på Forskning.no Engelsk som undervisningssprog på nordiske universiteter – hvordan gør man? Prosjektet om parallellspråklighet

Innen terminologifaget snakker en ofte om at begreper er kulturfrie fordi de eksisterer på tvers av kultur- og landegrenser. Et eksempel kan være noe så banalt som begrepet bil. Enten en bruker termen 'bil', 'car' eller 'Auto' vil en snakke om det samme begrepet, dog med ulike realisasjoner i form av ulike produsenters versjoner. Innen fag som omfatter ikke-fysiske begreper vil det å bevege seg over kulturgrensene også ofte være ukomplisert. Begrepet motivasjon innen psykologifaget er for eksempel det samme uansett hvilket språk eller kultur en tilhører. Men selv om en har dette som et utgangspunkt i faget, er det likevel slik at mange begreper kun kan forstås i den kulturelle og kommunikative konteksten de brukes. Et typisk skoleeksempel på dette fra norsk samfunn er begrepet vinmonopolet, som er en institusjon som kan sammenlignes med Sveriges systembolag. I en oversettelses- eller tolkesituasjon krever slike begreper ekstra kommunikativ tilpasning for a...