Språkpolitikken utdatert...?

Norges Handelshøyskole (NHH) vedtok i juni 2010 språkpolitiske retningslinjer som skulle gjelde for institusjonen. Retningslinjene inneholdt fem overordnede punkt og egne underpunkt for utdanning, forskning og formidling, administrasjonsspråket, samt en del som gikk på kvalitet i språket:

Overordnede språkpolitiske retningslinjer
1	Norsk er hovedspråket ved NHH. Norsk omfatter både bokmål og nynorsk.
2	NHH har et nasjonalt ansvar når det gjelder vedlikehold og videreutvikling av norsk som fagspråk innenfor de økonomisk-administrative fagområdene. NHHs termbase for norsk-engelsk terminologi skal videreutvikles og utvides til en nasjonal termbase for økonomisk-administrative fag.
3	NHH skal tilstrebe god språklig kvalitet i all kommunikasjon, uansett språk.
4	Kommunikasjonen bør skje på det språket som er mest formålstjenlig for de mottakerne kommunikasjonen retter seg mot.
5	NHH skal praktisere parallellspråklighet, der dette er hensiktsmessig.

Retningslinjene var i tråd med Universitetet - og høyskolerådets anbefaling og kom i etterkant av lovendringen i Universitets- og høyskoleloven som pålegger institusjonene ansvar for å ivareta og videreutvikle norsk fagspråk.

Bruken av fortid her er ikke tilfeldig. For siden dokumentet ble vedtatt og det fikk sin plass på NHHs nettsider, så godt som umulig å finne igjen, har de sjelden blitt hentet fram. Vi putler på med litt norsk, noe på engelsk, knapt noe på parallellspråk og stadig flere tenker at vi bør kvitte oss med norsken for godt.

Et fast tilbud om språkopplæring, akademisk skriving, kurs i forskningsformidling og språkvask har ikke blitt etablert, og ønsket om delvis parallellspråklighet i kursbeskrivelser og sammendrag på norsk i de engelskspråklige doktorgradsavhandlingene (så godt som 100 %) har vi sjelden og aldri brydd oss om.

Spørsmålet er nå om NHH skal etablere nye retningslinjer for å kunne tilpasse seg kravene og ønskene om å skifte arbeidsspråk til engelsk. Jeg har ikke tenkt å ta fram argumentasjon for verken det ene eller andre her, men jeg vil gjerne få spørre før et slikt arbeid settes i gang på nytt om hva en vil med retningslinjene? For om eneste målet er at en skal måtte bruke diverse søkestrategier og finurlig leting for å finne de igjen på nettet så kan en kanskje heller se på de en allerede har og vurdere å sette i gang noen av de tiltakene som ble diskutert i den mer omfattende rapporten som lå bak de retningslinjene en allerede har?

Det mest synlige som har skjedd er vel kanskje at en for en liten stund tilbake gikk ut og sa at britisk engelsk er den varianten vi skal bruke ved NHH (noe som allerede ble diskutert fram i 2010, men som aldri ble tatt tak i). Det har vært fristende i ettertid å påpeke et par ganger at det er en forskjell på "program" og "programme" og at førstnevnte uttrykk bare brukes som term innen et gitt fagområde på britisk engelsk. But I rest my case...

For min del kan jeg bare si at jeg heldigvis har et fortrinn. Skulle arbeidsplassen min skifte til engelsk som arbeidsspråk så vil jeg ligge godt an - engelsk er nemlig noe av det jeg er best i (og det kan ikke regnes som skryt siden det er jobben min å kunne det).

Men skal vi skifte, så sørg iallefall for at det språklige nivået blir bra...