To ord

Alt er relativt seier ein ofte. Òg synet på kva som er ein kjapp handletur. Sartor storsenter på Straume tilbyr no kundane sine parkeringsplassar for ekspresshandling. Parkeringsplassane som ligg i kortast avstand til inngongsdørane er markerte med "ekspress" og omgjorde frå gratis- til betalingsplassar. Det kan sjå ut som om senteret på denne måten heng seg på kortreist og langsambølgja . For som direktør Thomas Skålens ved senteret seier så er dette ikkje gjort for at senteret skal tene pengar: Ekspressparkering er et nytt tilbud til kunder som ønsker en sentral parkeringsplass, for eksempel dersom de bare skal raskt innom senteret for å gjøre et ærend. ... - Spesielt når det er mange mennesker på senteret, tror jeg dette vil være et meget godt tilbud til kunder med dårlig tid og som vil betale litt for å parkere sentralt, sier direktør Thomas Skålnes ved Sartor Storsenter. Ja, dette høyrest ut som eit greit tilbod til kundane, men ein må dra litt på smilebåndet òg. For ...

I Bergens Tidende står det følgjande i dag (17. november 2011): Nynorsk taper i årets nynorskkommune. Onsdag mottok Fjell kommune prisen som årets nynorskkommune. Kommunens skoleelever derimot, vraker nynorsken. Dette er noko eg har tenkt på i fleire år - ja sidan eldsteguten byrja på Foldnes skule - så når saka nok ein gong no dukkar opp i Bergens Tidende må eg berre seie noko. For Fjell kommune er ikkje ein nynorskkommune, ikkje eigentleg. Når eldstemann skulle skrivast inn i skulen på Foldnes fekk me nemleg følgjande val: bokmål eller nynorsk . Og Foldnes skule er ikkje nokon liten skule. Det er 14 klassar med til saman 300 elevar som går der så kva språkopplæring skulen tilbyr har ein del å seia for antalet nynorsk- vs. bokmålsbrukarar i kommunen. Eg er sjølv oppvaksen i ein nynorskkommune, kjente til forsking som viser gode resultat for nynorskelevar som har bokmål som sidemål og var rimeleg klar for at min unge, jo han skulle lære nynorsk. Men i skjemaet var det ein pare...

Endelig er det klart: Prosjektet Clarino har blitt tildelt midler fra Norges Forskningsråd til å bygge en nasjonal infrastruktur for språkforskning - 25 millioner kroner. Dette betyr at en nå kan komme mye lenger i å knytte sammen de språkteknologiske verktøyene (slik som elektroniske ordbøker, ordnett, termbanker og verktøy for maskinoversettelse og informasjonssøk) som allerede er utviklet i Norge - og koble disse til verktøy i resten av Europa gjennom nettverket Clarin   (Common Language Resources and Technology Infrastructure). Prosjektansvarlig er Universitetet i Bergen ved Koenraad de Smedt. Det betyr også at vi kanskje kan komme et godt stykke lenger i å bygge ut en infrastruktur for terminologi også. Det høres fint ut, og fint blir det om vi klarer å få koblet ulike databaser som inneholder terminologi sammen via en felles søkerute - i en felles termportal . Slik kan Norge få et flott verktøy som gjør tilgjengelig terminologi som nå kan være vanskelig å finne ...

Kjært barn har mange navn og det gjelder også for lesebrettet . En kjapp opptelling i norske aviser viser en klar tendens til at norske avløsertermer som nettbrett og lesebrett  vinner fram til fordel for pad , mens tablet faktisk også brukes en del foreløpig, som vist i tabellen under. Det som bør være gledelig for norsk språkpolitikk er at de norske nyordene brukes absolutt mest - og lesebrett er her helt suveren. Det tyder på at termdanningsprosessen har vært vellykket så langt. Uttrykk Antall padde 11 pad* 3 lesebrett 586 tab 0 tablet 63 nettbrett 130 Søket har også omfattet avledede former slik som -brettet, -s, -ene etc. *Uttrykket pad forekommer flere ganger i korpuset, men da som merkenavn (Galaxy Pad, Wind Pad 110)   (Søket er basert på Norsk aviskorpus, http://avis.uib.no/ .)

Det norske språket fangar stadig opp anglisismar , eller ord og uttrykk som kjem frå det engelske språket.  Av og til får desse uttrykka norske avløysarord og av og til arvar me det engelske uttrykket med større eller mindre tilpassingar på norsk. Ein slik anglisisme er tablets som på norsk har fått bl.a. avløysartermen lesebrett. Andre uttrykk er nettbrett , iPad eller padde . Termen iPad er litt spesiell sidan han jo er eit merkenamn på eit spesielt lesebrett, og derfor ikkje kan brukast generelt. Uttrykket lesebrett er eit greitt uttrykk som skildrar rimeleg bra kva begrep det er snakk om sidan ein av dei viktigaste funksjonane i slike dingsar er å vera eit leseverktøy. Men eg må innrømme at eg likar avløysartermen som har blitt vidareutvikla frå iPad - padde . Padde er jo eit kjent norsk ord, og passar ikkje veldig bra ut frå korleis eit lesebrett ser ut, smalt og tynt som det er. Padda er jo meir klumpete og rund og er nok grunnen til at ein på 1960-70-talet døypte C...

En term kan av og til referere til ulike begreper alt etter hvem du spør. Kontinentet er for eksempel en vanlig betegnelse på fastlands-Europa. For meg er likevel kontinentet sentral-Europa og inkluderer dermed ikke Skandinavia, selv om den delen er en del av fastlandet i Europa. I Storbritannia snakker en også om sentral-Europa som det som utgjør kontinentet - derav uttrykket 'continental breakfast' som noe helt annet enn den typiske britiske frokosten med egg og bacon. Det var derfor artig å oppdage at i Kroatia kan kontinent-begrepet være noe helt annet også, nemlig den delen av landet som ikke ligger som en tarm langs med kysten. Dubrovnik, som jeg nylig besøkte (nydelig by forresten) omtales som en middelhavsby, og som noe helt annet enn det typiske 'kontinentet'. Skillet i språkbruk - kontinental vs middelhavsområdene henger altså nøye sammen med geografiske og kulturelle forskjeller, noe som også medfører forskjell i for eksempel klimaet, vinproduksjonen og a...

Å forske på terminologi betyr blant annet å analysere begreper og prøve å definere begrepsinnholdet - hvordan forklare betydningen som assosieres med den mentale forestillingen en har om et fenomen. Målet kan være å kunne legge inn en god, kort og forklarende definisjon i en termbase. I dag under NRK P1s morgennyheter kom det et glimrende eksempel på at det kan være stor forskjell på begrepsforståelsen fra person til person, altså at det ikke nødvendgivs eksisterer en felles forståelse av et gitt fenomen som lett kan gjengis i en definisjon. Da uttalte nemlig Arbeiderpartiets fylkesordførerkandidat Ruth Grong i intervju med NRK at Bergen er " hjertet av Vestlandet sammen med Hordaland"  i forbindelse med framleggingen av ny næringsplan for Vestlandet (spennende initiativ forresten). Som privatperson rykker jeg umiddelbart til når det kommer slike uttalelser - for "mitt" Hordaland inkluderer vitterlig Bergen by som et sentralt og dominerende, ja, trekk ved fylket...