To ord

Kjært barn har mange navn og det gjelder også for lesebrettet . En kjapp opptelling i norske aviser viser en klar tendens til at norske avløsertermer som nettbrett og lesebrett  vinner fram til fordel for pad , mens tablet faktisk også brukes en del foreløpig, som vist i tabellen under. Det som bør være gledelig for norsk språkpolitikk er at de norske nyordene brukes absolutt mest - og lesebrett er her helt suveren. Det tyder på at termdanningsprosessen har vært vellykket så langt. Uttrykk Antall padde 11 pad* 3 lesebrett 586 tab 0 tablet 63 nettbrett 130 Søket har også omfattet avledede former slik som -brettet, -s, -ene etc. *Uttrykket pad forekommer flere ganger i korpuset, men da som merkenavn (Galaxy Pad, Wind Pad 110)   (Søket er basert på Norsk aviskorpus, http://avis.uib.no/ .)

Det norske språket fangar stadig opp anglisismar , eller ord og uttrykk som kjem frå det engelske språket.  Av og til får desse uttrykka norske avløysarord og av og til arvar me det engelske uttrykket med større eller mindre tilpassingar på norsk. Ein slik anglisisme er tablets som på norsk har fått bl.a. avløysartermen lesebrett. Andre uttrykk er nettbrett , iPad eller padde . Termen iPad er litt spesiell sidan han jo er eit merkenamn på eit spesielt lesebrett, og derfor ikkje kan brukast generelt. Uttrykket lesebrett er eit greitt uttrykk som skildrar rimeleg bra kva begrep det er snakk om sidan ein av dei viktigaste funksjonane i slike dingsar er å vera eit leseverktøy. Men eg må innrømme at eg likar avløysartermen som har blitt vidareutvikla frå iPad - padde . Padde er jo eit kjent norsk ord, og passar ikkje veldig bra ut frå korleis eit lesebrett ser ut, smalt og tynt som det er. Padda er jo meir klumpete og rund og er nok grunnen til at ein på 1960-70-talet døypte C...

En term kan av og til referere til ulike begreper alt etter hvem du spør. Kontinentet er for eksempel en vanlig betegnelse på fastlands-Europa. For meg er likevel kontinentet sentral-Europa og inkluderer dermed ikke Skandinavia, selv om den delen er en del av fastlandet i Europa. I Storbritannia snakker en også om sentral-Europa som det som utgjør kontinentet - derav uttrykket 'continental breakfast' som noe helt annet enn den typiske britiske frokosten med egg og bacon. Det var derfor artig å oppdage at i Kroatia kan kontinent-begrepet være noe helt annet også, nemlig den delen av landet som ikke ligger som en tarm langs med kysten. Dubrovnik, som jeg nylig besøkte (nydelig by forresten) omtales som en middelhavsby, og som noe helt annet enn det typiske 'kontinentet'. Skillet i språkbruk - kontinental vs middelhavsområdene henger altså nøye sammen med geografiske og kulturelle forskjeller, noe som også medfører forskjell i for eksempel klimaet, vinproduksjonen og a...

Å forske på terminologi betyr blant annet å analysere begreper og prøve å definere begrepsinnholdet - hvordan forklare betydningen som assosieres med den mentale forestillingen en har om et fenomen. Målet kan være å kunne legge inn en god, kort og forklarende definisjon i en termbase. I dag under NRK P1s morgennyheter kom det et glimrende eksempel på at det kan være stor forskjell på begrepsforståelsen fra person til person, altså at det ikke nødvendgivs eksisterer en felles forståelse av et gitt fenomen som lett kan gjengis i en definisjon. Da uttalte nemlig Arbeiderpartiets fylkesordførerkandidat Ruth Grong i intervju med NRK at Bergen er " hjertet av Vestlandet sammen med Hordaland"  i forbindelse med framleggingen av ny næringsplan for Vestlandet (spennende initiativ forresten). Som privatperson rykker jeg umiddelbart til når det kommer slike uttalelser - for "mitt" Hordaland inkluderer vitterlig Bergen by som et sentralt og dominerende, ja, trekk ved fylket...

Statens kartverk er i ferd med å namngje heimbygda mi. Krav om ivaretaking av kulturminne står steilt mot dagens namnebruk. Men kva er det rette namnet no? Det som ein gong kanskje blei valt fordi naturen er hellande (hadlande) der bygda blei etablert, eller det namnet som har vore bruk i generasjonar sidan 1600-talet? Språklege spørsmål skapar lett debatt og spesielt dersom det er snakk om språkendringar som rammar ein sjølv. Eg er oppvaksen på Hollund i Bømlo kommune, eller ‘Hådlån’ som eg seier. No vil Statens kartverk endra namnet til ‘Holland’ eller kanskje ‘Hollond’ til store protestar frå grunneigarar og stortingspolitikarar knytta til staden. Namnet ‘Hollund’ har vore i bruk sidan 1600-talet hevdar dei (BT.no 18.01.2008) og som eit resultat av dette, har fleire familiar i mange generasjonar nytta namnet ‘Hollund’ som etternamn (søk etter  Hollund i telefonkatalogen.no gjev til dømes 200 treff på personar med dette namnet). Kulturarv eller språkendring Kulturminneomsynet ...

Dette er et noe justert innlegg som tidligere har blitt publisert på Klarspråk  (30. november 2009). Er det å snakke engelsk på jobben og å bruke engelsk i undervisningen med på å gi oss internasjonale impulser og et rikere tilbud? Det som er sikkert, er at det norske fagspråket taper slag etter slag i kampen mot engelsk i høyere utdanning. I 2009/2010 fikk jeg lede et spennende arbeid med å etablere språkpolitiske retningslinjer for godt språk på Norges Handelshøyskole (NHH), i en situasjon hvor vi som institusjon ønsker å bli enda mer internasjonale. Jeg fant da ut at det var på tide å jobbe meg igjennom stortingsmeldingen om internasjonalisering av utdanning. Det resulterte i  mixed feelings . Internasjonalisering hjemme har blitt et  buzzword i høyere utdanning i det siste, noe som er understreket i  St.meld. nr. 14 Internasjonalisering av utdanning . Der argumenteres det for at det er viktig med mer engelsk, slik at de av oss som ikke har anledning til å r...

Haukeland universitetssjukehus må ifølgje BT.no  bytte namn frå hjerteavdelinga til hjarteavdelinga. Argumentasjonen for refsen er ifølgje direktør i Språkrådet at: Statsorganer skal ikke bruke sideformer. Jeg vet at det kan være fristende for en etat å velge en form som er mest mulig lik mellom målformene, men sideformene er tilgjengelig for eksempel for skoleelever, ikke for statsorganer. Det er heller ikke i tråd med norsk språkpolitikk å bruke hovedformer som er mest mulig felles mellom de to målformene, ... Sjølv vil eg helst bruke 'hjarte' og ikkje 'hjerte' når eg skriv nynorsk, sjølv om eg i dialekta mi seier det siste. Men eg stussar litt på gjeldande føringar for norsk språkpolitikk og bruken av hovudformer. Det er t.d. ikkje lang tid sidan NHH òg fekk refs pga. feil bruk av namnet på institusjonen. Den forma som skal brukast for høgskular i Noreg er nemleg 'høgskole' - noko eg oppfattar som ei form som er mest mogleg felles mellom nynorsk og bokmål (a...