To ord

Å forske på terminologi betyr blant annet å analysere begreper og prøve å definere begrepsinnholdet - hvordan forklare betydningen som assosieres med den mentale forestillingen en har om et fenomen. Målet kan være å kunne legge inn en god, kort og forklarende definisjon i en termbase. I dag under NRK P1s morgennyheter kom det et glimrende eksempel på at det kan være stor forskjell på begrepsforståelsen fra person til person, altså at det ikke nødvendgivs eksisterer en felles forståelse av et gitt fenomen som lett kan gjengis i en definisjon. Da uttalte nemlig Arbeiderpartiets fylkesordførerkandidat Ruth Grong i intervju med NRK at Bergen er " hjertet av Vestlandet sammen med Hordaland"  i forbindelse med framleggingen av ny næringsplan for Vestlandet (spennende initiativ forresten). Som privatperson rykker jeg umiddelbart til når det kommer slike uttalelser - for "mitt" Hordaland inkluderer vitterlig Bergen by som et sentralt og dominerende, ja, trekk ved fylket...

Statens kartverk er i ferd med å namngje heimbygda mi. Krav om ivaretaking av kulturminne står steilt mot dagens namnebruk. Men kva er det rette namnet no? Det som ein gong kanskje blei valt fordi naturen er hellande (hadlande) der bygda blei etablert, eller det namnet som har vore bruk i generasjonar sidan 1600-talet? Språklege spørsmål skapar lett debatt og spesielt dersom det er snakk om språkendringar som rammar ein sjølv. Eg er oppvaksen på Hollund i Bømlo kommune, eller ‘Hådlån’ som eg seier. No vil Statens kartverk endra namnet til ‘Holland’ eller kanskje ‘Hollond’ til store protestar frå grunneigarar og stortingspolitikarar knytta til staden. Namnet ‘Hollund’ har vore i bruk sidan 1600-talet hevdar dei (BT.no 18.01.2008) og som eit resultat av dette, har fleire familiar i mange generasjonar nytta namnet ‘Hollund’ som etternamn (søk etter  Hollund i telefonkatalogen.no gjev til dømes 200 treff på personar med dette namnet). Kulturarv eller språkendring Kulturminneomsynet ...

Dette er et noe justert innlegg som tidligere har blitt publisert på Klarspråk  (30. november 2009). Er det å snakke engelsk på jobben og å bruke engelsk i undervisningen med på å gi oss internasjonale impulser og et rikere tilbud? Det som er sikkert, er at det norske fagspråket taper slag etter slag i kampen mot engelsk i høyere utdanning. I 2009/2010 fikk jeg lede et spennende arbeid med å etablere språkpolitiske retningslinjer for godt språk på Norges Handelshøyskole (NHH), i en situasjon hvor vi som institusjon ønsker å bli enda mer internasjonale. Jeg fant da ut at det var på tide å jobbe meg igjennom stortingsmeldingen om internasjonalisering av utdanning. Det resulterte i  mixed feelings . Internasjonalisering hjemme har blitt et  buzzword i høyere utdanning i det siste, noe som er understreket i  St.meld. nr. 14 Internasjonalisering av utdanning . Der argumenteres det for at det er viktig med mer engelsk, slik at de av oss som ikke har anledning til å r...

Haukeland universitetssjukehus må ifølgje BT.no  bytte namn frå hjerteavdelinga til hjarteavdelinga. Argumentasjonen for refsen er ifølgje direktør i Språkrådet at: Statsorganer skal ikke bruke sideformer. Jeg vet at det kan være fristende for en etat å velge en form som er mest mulig lik mellom målformene, men sideformene er tilgjengelig for eksempel for skoleelever, ikke for statsorganer. Det er heller ikke i tråd med norsk språkpolitikk å bruke hovedformer som er mest mulig felles mellom de to målformene, ... Sjølv vil eg helst bruke 'hjarte' og ikkje 'hjerte' når eg skriv nynorsk, sjølv om eg i dialekta mi seier det siste. Men eg stussar litt på gjeldande føringar for norsk språkpolitikk og bruken av hovudformer. Det er t.d. ikkje lang tid sidan NHH òg fekk refs pga. feil bruk av namnet på institusjonen. Den forma som skal brukast for høgskular i Noreg er nemleg 'høgskole' - noko eg oppfattar som ei form som er mest mogleg felles mellom nynorsk og bokmål (a...

Av og til synes jeg metaforbruken kan bli litt pinlig, som for eksempel når Bergens Tidende siterer manageren til Vaular og Timbuktu i Norge, Gunnar Greve Pettersen, som mener at 9. august blir sommerens musikalske høydepunkt ( bt.no  21. juni 2011): Det å ha Lars, Jason og Kanye på samme scene er en våt drøm som går i oppfyllelse . Vi snakker om to av Skandinavias og verdens største hip hop-navn på samme en og samme kveld. Dagbladet.no hevder at Erna Solberg også har en våt drøm om å vinne KrFs Knut Arild Hareide og halve kongeriket. Metaforer er en rik kilde til nyordsdanning i allmennspråket eller til å skape termer innen et gitt fagområde. En metafor vil være ord eller uttrykk som brukes i overført betydning uten innledende sammenligningsord ( som eller lik ). En kan for eksempel si at en person er  blåøyd selv om han eller hun har brune øyne - en mener selvsagt at personen er litt naiv eller lettlurt. Videre så sluker vi bøker og...