To ord

Detektimen sitter i ryggmargen Før når noen spurte “Hva gjorde du i går?” og en svarte “så filmen på fjernsyn” betydde det vanligvis mandagsfilmen .   Søndag var det søndagsmatine, mandag var det mandagsfilm, tirsdag var det fjernsynsteateret (kunne være pinlig å se sammen med andre pga. masse nakne mennesker fra de finske skoger), torsdag var det ofte en serie som gikk og fredag var det Detektimen . Og akkurat Detektimen ligger fremdeles i ryggmargen hos meg, jeg forventer å få se en politietterforskning med en detektiv, som Colombo i barndommen eller Morse i senere tid, eller åstedsgranskere som leter etter spor der ugjerningen har funnet sted. Det er ganske kort tid siden jeg reflekterte over hva ‘detektimen’ egentlig betyr. Termen har likevel fungert veldig godt for min del siden jeg så lenge jeg kan huske vært fullstendig klar over hva termen refererer til. Sånn sett har det ikke vært viktig at termen oppfyller kravet om å være godt motivert – ett av flere krav til hva som u...

Hilde Sandvik, ansvarleg for Bergens Tidendes diskusjonsforum stiller i dag viktige spørsmål om innlegg på nettsamfunn: Når er det at ord blir til handling? Når er det hatet eg trass alt ser kvar dag, sjølv i nettkommentarane til Bergens Tidende, går over i fast form og blir skrekkeleg? Og like etter: Burde vi sjå når det er i ferd med å skje? Me har alle eit ansvar for etisk språkbruk på nettet, uansett engasjement og haldningar, og ynskje om å uttrykkje eigne synspunkt.

Badeviken Dorryen ligger vis a vis Midtre Marlaukholmen (se kartet under), en holme som naturlig nok ligger mellom Nordre Marlaukholmen og Søre Marlaukholmen . Dorryen derimot finner du ikke på kartet. Viken har nemlig fått navnet sitt av svigerfamilien min av den enkle grunn at her lå tidligere en liten båt av typen Dory. Å lage navn på en slik måte internt i en gruppe, slik som en familie, er nok ganske vanlig. I min familie har vi for eksempel navngitt et stort område nedenfor Seljestad for Rulldalen selv om det ikke har noe å gjøre med Røldal som en kommer til om en fortsetter å kjøre E134 et stykke. Innen terminologifaget kaller vi dette termdanning , og en kan skille mellom primær og sekundær termdanning. Primær termdanning innebærer at et nytt uttrykk oppstår som resultat av at et nytt begrep oppstår, altså at et nytt kunnskapsinnhold trenger en ny merkelapp - en term. Sekundær termdanning vil være at en ny term oppstår for et kunnskapsinnhold som allererede er kj...

I følge en stor internasjonal undersøkelse står prinsippet om idealtid og gjennomsnittlig prestasjon fremdeles solid i norsk kultur. Vi har en sterk følelse av at det ikke er lov å skille seg ut og janteloven kan vel dermed sies å leve trygt. Dermed hører Norge med i den gruppen land osm har strengest sosiale normer sammen med Pakistan, India , Malaysia, Indonesia og Sør-Korea. ( Dagens Næringsliv 2. juli 2011).

Og velkommen til min blogg om fagspråk og terminologi. Jeg har valgt å kalle bloggen for To ord ganske enkelt fordi jeg ønsker å si to ord om språklige problemstillinger som opptar meg - både som forsker og som privatperson. Innleggene vil derfor være en blanding av fagspråklige og allmennspråklige refleksjoner. Forskningsformidling er ikke alltid like enkelt. Jeg forsker på fagspråk , begreper og terminologi . For å gi et bilde på hva dette dreier seg om, tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt om barndommen min i mitt første innlegg . Det har blitt til en litt lang historie, men før den begynner tenkte jeg at jeg skulle vise et bilde fra Dorryen, en herlig badevik på Hiskjo i Bømlo kommune hvis navn jeg skal fortelle om senere...

I hele oppveksten hendte det jevnlig at mamma meldte fra om at hun bare skulle ned og ha ”to ord med Vigdis”. Vigdis var nabokonen nede i veien og mor til min bestevenninne, Tine . Den gang visste jeg ikke helt hva ”bare to ord” betydde. Men at det dreide seg om mye mer enn to ord lærte jeg snart. For disse sporadiske besøkene varte alltid en god stund. Som småbarnsmamma har jeg nå fått bedre forståelse hva som lå bak uttrykket ’to ord’ i barndommen. Det betydde nok en etterlengtet lomme med egentid i en travel hverdag, hvor mamma kunne stikke av fra huslige sysler og snakke med nabokonen om alt og ingenting - uten avbrudd fra en masete og krevende familie. Begrepet to ord var nok derfor både viktig og nyttig for mamma. Uttrykket ’to ord’ er et eksempel på at vi bruker språklige formuleringer som i utgangspunktet ikke trenger passe så veldig godt til innholdet vi prøver å formidle, men som fungerer likevel gjennom en felles forståelse i den gruppen kommunikasjonen foregår i, i mitt ti...