To ord

Kjært barn har mange navn og det gjelder også for lesebrettet . En kjapp opptelling i norske aviser viser en klar tendens til at norske avløsertermer som nettbrett og lesebrett  vinner fram til fordel for pad , mens tablet faktisk også brukes en del foreløpig, som vist i tabellen under. Det som bør være gledelig for norsk språkpolitikk er at de norske nyordene brukes absolutt mest - og lesebrett er her helt suveren. Det tyder på at termdanningsprosessen har vært vellykket så langt. Uttrykk Antall padde 11 pad* 3 lesebrett 586 tab 0 tablet 63 nettbrett 130 Søket har også omfattet avledede former slik som -brettet, -s, -ene etc. *Uttrykket pad forekommer flere ganger i korpuset, men da som merkenavn (Galaxy Pad, Wind Pad 110)   (Søket er basert på Norsk aviskorpus, http://avis.uib.no/ .)

Det norske språket fangar stadig opp anglisismar , eller ord og uttrykk som kjem frå det engelske språket.  Av og til får desse uttrykka norske avløysarord og av og til arvar me det engelske uttrykket med større eller mindre tilpassingar på norsk. Ein slik anglisisme er tablets som på norsk har fått bl.a. avløysartermen lesebrett. Andre uttrykk er nettbrett , iPad eller padde . Termen iPad er litt spesiell sidan han jo er eit merkenamn på eit spesielt lesebrett, og derfor ikkje kan brukast generelt. Uttrykket lesebrett er eit greitt uttrykk som skildrar rimeleg bra kva begrep det er snakk om sidan ein av dei viktigaste funksjonane i slike dingsar er å vera eit leseverktøy. Men eg må innrømme at eg likar avløysartermen som har blitt vidareutvikla frå iPad - padde . Padde er jo eit kjent norsk ord, og passar ikkje veldig bra ut frå korleis eit lesebrett ser ut, smalt og tynt som det er. Padda er jo meir klumpete og rund og er nok grunnen til at ein på 1960-70-talet døypte C...

En term kan av og til referere til ulike begreper alt etter hvem du spør. Kontinentet er for eksempel en vanlig betegnelse på fastlands-Europa. For meg er likevel kontinentet sentral-Europa og inkluderer dermed ikke Skandinavia, selv om den delen er en del av fastlandet i Europa. I Storbritannia snakker en også om sentral-Europa som det som utgjør kontinentet - derav uttrykket 'continental breakfast' som noe helt annet enn den typiske britiske frokosten med egg og bacon. Det var derfor artig å oppdage at i Kroatia kan kontinent-begrepet være noe helt annet også, nemlig den delen av landet som ikke ligger som en tarm langs med kysten. Dubrovnik, som jeg nylig besøkte (nydelig by forresten) omtales som en middelhavsby, og som noe helt annet enn det typiske 'kontinentet'. Skillet i språkbruk - kontinental vs middelhavsområdene henger altså nøye sammen med geografiske og kulturelle forskjeller, noe som også medfører forskjell i for eksempel klimaet, vinproduksjonen og a...